Formidlingsgebyr er et komplisert og tidvis enerverende tema. Alle synes å ha sin egen agenda når de snakker eller skriver om det, hvilket gjør at mye av informasjonen om emnet er forvirrende, misvisende, tvetydig eller rett og slett uriktig. Her tar vi en titt på de kalde fakta slik at du kan gjøre deg opp din egen mening.

Om formidlingsgebyr

Når en kunde bruker betalingskort til å gjennomføre et kjøp, har banken som utstedte kortet krav på et formidlingsgebyr fra innløseren. Innløseren er den banken eller institusjonen som utbetaler kjøpesummen til brukerstedet, altså den som selger.

Gebyret skal kompensere for de kostnadene utstederen pådrar seg ved å gi kortholderen rentefri betalingsutsettelse, og for risikoen utstederen tar ved å stille oppgjørsgaranti til selgeren.

Parter involvert

  • Kortholderen (kunden)
  • Utsteder av kort (kundens bank)
  • Selger
  • Innløser (utbetaler til selger)
  • Kortordning (Visa eller MasterCard)

Tre og fireparts kortordninger

Det er vanlig å skille mellom såkalte fireparts og treparts kortordninger. Aktørene i en fireparts ordning er kortholderen (kunden), kundens kortutsteder/bank, brukerstedet (selgeren), og brukerstedets kortinnløser/bank. I slike ordninger er utsteder og innløser to forskjellige aktører. Strengt tatt er det også en femte aktør med i bildet, nemlig eieren av kortordningen (for eksempel Visa eller MasterCard).

I treparts ordninger er utsteder og innløser samme aktør, og både kortholder (kjøper) og brukersted (selger) har konto hos denne aktøren. Enkelte slike aktører, som American Express, gir imidlertid andre aktører lisens til å utstede sine kort eller innløse transaksjoner, slik at det i realiteten er fire parter også i denne ordningen.

Den nøyaktige gebyrsatsen som innløser betaler til utsteder avhenger av flere faktorer. Er det et debetkort eller et kredittkort? Har kortet chip, eller benyttes det magnetstripe med dårligere sikkerhet? Ble transaksjonen gjennomført ansikt til ansikt, over internett eller over telefon? Gebyret varierer også ut fra om det er et bedrift, premium kort eller et standard kredittkort, hvilket land kundens kort ble utstedt i, og så videre.

I tillegg til et formidlingsgebyr til utsteder, skal kortordningene (Visa og MasterCard) ha et administrasjonsgebyr.

Hva du som brukersted betaler

Når en bank opererer som innløser, viderefører den formidlingsgebyret til deg som mottar betalingen. Formidlingsgebyret er bakt inn i brukerstedsgebyret du betaler, påplusset bankens egen margin.

I mange bransjer med flere større tilbydere av relativt like tjenester er det vanlig at aktørene presenterer sine tilbud og priser på en slik måte at direkte sammenligning er vanskelig — tenk for eksempel på energiselskaper, mobiloperatører eller bredbåndsleverandører. Betalingsbransjen er intet unntak.

Det er to hovedmåter å presentere gebyrene for betalingstjenester på: Samlete gebyrsatser og individuelle satser.

Samlete gebyrsatser

Dette er en enkel prisstruktur hvor du betaler den samme prosentsatsen per transaksjon uavhengig av hva slags type kort som brukes. Dette kalles også «blended pricing». Pakkeløsninger for små- og mellomstore bedrifter fra Nets, Bambora og Elavon er alle basert på samlede gebyrsatser for Visa debit, Visa kreditt, Mastero og MasterCard. Typisk ligger denne prosentsatsen rett i underkant av 2%.

iZettle tilbyr også en samlet gebyrprosent som begynner på 2.75% og reduseres til 1% avhenging av månedlig trasaksjonsvolum.

Individuelle satser

Denne prisstrukturen skiller mellom ulike typer kort – merke, type og sted de er utsted. Kort utsted i Norge har en lavere gebyrprosent enn kort utstedt i EU, mens kort utstedt utenfor EU vil ha den høyeste gebyrsatsen. Visa debit og Maestro har lavere sats enn kredittkortene. Bedriftskort og premium kort som Visa Signature eller MasterCard Gold er dyrere enn vanlige Visa og MasterCard. Her kommer gebyret lett over 2%.

Betalinger med American Express kan koste opptil 3,85 %.

For flere detaljer, se vår artikkel Hva koster det å ta imot kredittkortbetaling?

Endringer på trappene

EU vedtok i april 2015 en forordning om formidlingsgebyr, som fastslår at kortutstederens formidlingsgebyr i forbrukerforhold ikke kan overstige 0,2 % av transaksjonsbeløpet for betalinger med debetkort og 0,3 % for betalinger med kredittkort. Forordningen forventes å tas inn i EØS-avtalen i løpet av 2016, slik at bestemmelsene om makssatser for formidlingsgebyr blir inntatt også i norsk rett.

Det betyr imidlertid ikke at det for deg som bruker av betalingsterminal blir totalgebyrer for kredittkort ned mot 0.3%. Kortordningene vil fortsatt ta en administrasjonsgebyr, og selskapet som tilbyr betalingsløsningen tar også et gebyr.