En butikk uten betalingsterminal er utenkelig i dag, men faktisk er det knapt 30 år siden elektronisk betalingsformidling for alvor begynte å bre om seg. Her kommer et lite tilbakeblikk på betalingsterminalens historie.

Forløperen: Avtrykksmaskinen

Betaling med bankkort startet i USA rundt 1950. Dette var lenge før interbanknettverk og andre elektroniske verifiseringsløsninger, og betalingene ble gjennomført med en manuell avtrykksmaskin. Man la kortet i avtrykksmaskinen sammen med en papirslipp, og dro en valse tvers over maskinen slik at et avtrykk av det opphøyde kortnummeret ble sittende igjen på papirslippen. Beløp og andre detaljer ble fylt inn på slippen for hånd, og kunden godkjente transaksjonen med sin signatur.

Metoden hadde mange svakheter. Selgeren måtte for eksempel ringe kortselskapet for å kontrollere at kunden hadde dekning for transaksjonen. Det tok lang tid å få betalt, for papirslippene måtte leveres i banken eller sendes i posten for oppgjør. Og hvis en slipp ble borte eller ble skadet, fikk ikke selgeren betalt i det hele tatt.

De første elektroniske terminalene

Selv om noen få banker hadde begynt å tilby elektroniske betalingsterminaler tidlig på 1970-tallet, var manuell behandling fortsatt det langt vanligste. Terminalene var dyre i innkjøp, de krevde egne telefonlinjer for dataoverføring, og bankene kranglet seg imellom om hvilken løsning som skulle bli standarden.

I 1979 besluttet Visa at det var på tide å komme på banen, og gjorde to viktige grep. For det første erklærte de at alle Visa-kort utstedt etter 1980 måtte ha magnetstripe slik at de kunne brukes til elektroniske transaksjoner. For det andre besluttet de at det var nødvendig å utvikle rimelige betalingsterminaler som kunne benytte eksisterende telefonlinjer, og å gi utsalgsstedene økonomiske insentiver for å ta dem i bruk.

Visa vurderte å produsere terminalene selv, men innså at det ikke hørte til deres kjernevirksomhet og at de manglet ekspertise. I stedet besluttet de å utvikle terminalene i samarbeid med andre produsenter.

Pilotprosjektet gikk over 18 måneder i 1980-81, og var en stor suksess. De opprinnelige partnerne var GTE, Northern Telecom, Sweda International og Taltek Electronics. Men da pilottesten var over hadde også flere andre produsenter utviklet terminaler basert på Visa-spesifikasjonene, inkludert det nå velkjente selskapet Verifone.

Mens de fleste tidlige terminalene var priset rundt 900 dollar, klarte Verifone å presse prisen på sin første POS-terminal ned i 500 dollar. I tett samarbeid med Visa vokste Verifone raskt de kommende årene, og i 1988 hadde selskapet en markedsandel på over 50 %.

Elektroniske betalingsterminaler i Norge

Også i Norge fulgte man med på utviklingen av elektronisk betalingsformidling. Bankenes BetalingsSentral (BBS) ble stiftet i 1972 av en rekke banker i fellesskap, og hadde som formål å tilby fellestjenester innen IT, regningsbetaling, avregning og informasjonstjenester.

De første elektroniske betalingsterminalene i Norge ble tatt i bruk på 1980-tallet, først og fremst på bensinstasjoner. I en rapport om betalingsformidling for 1990 oppgir Norges Bank at 1562 bensinstasjoner og 7651 andre utsalgssteder var utstyrt med terminaler ved utgangen av året. Rapporten anslår at det i gjennomsnitt ble utført i underkant av 6 betalinger per dag per terminal, en økning fra ca 4 transaksjoner per dag året før.

På begynnelsen av 1990-tallet ble de forskjellige norske banksystemene samkjørt i en felles elektronisk betalingsløsning, og i 1991 lanserte BBS det nasjonale betalingskortet BankAxept. Med BankAxept fikk kortbetaling for alvor vind i seilene, og BankAxept er fortsatt den mest brukte betalingsmetoden i Norge.

I 2010 fusjonerte BBS med sin danske motpart PBS og ble til selskapet Nets, som i dag er en dominerende leverandør av betalingsterminaler til alle typer bedrifter og organisasjoner i Norden.

Kontaktløs betaling, mobilbetaling og mPOS

Den teknologiske utviklingen fortsetter, og to av de tydeligste trendene i dag er kontaktløs betaling og mobilbetaling.

Etter mange års sakte vekst ser markedet for kontaktløs betaling omsider ut til å være modent, og de aller fleste nye bankkort kan nå brukes kontaktløst. MasterCard har bestemt at alle nye betalingsterminaler som tas i bruk etter 1. januar 2016 må ha støtte for kontaktløs betaling, og alle brukersteder som tar Master og Maestro må ha kontaktløs terminal senest 1. januar 2020.

Les også: Kontaktløs betaling: Når bør du være klar?

Kontaktløs betaling kan utføres enten med bankkort eller med en mobil enhet, og mobilbetaling er også på full frammarsj.

I tillegg benyttes mobile enheter i økende grad også på mottakersiden, i form av såkalte mPOS-terminaler (mobile Point Of Sale). Ved hjelp av en enkel kortleser og en app, kan en mobiltelefon eller et nettbrett forvandles ikke bare til en betalingsterminal, men til et fullverdig POS-system for en liten eller mellomstor forretning.

Les også: iPhone som betalingsterminal: Noe for deg?

 

Kilder:

David L. Stearns: Electronic Value Exchange: Origins of the VISA Electronic Payment System
Wikipedia, Verifone
Wikipedia, Bankenes BetalingsSentral
Norges Bank, Betalingsformidling, rapport 1990